19. jul. 2017

Biografi: Ingrid Bjerkås – motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest - av Aud Valborg Tønnessen


«I løpet av få dager hadde altså kvinneprestmotstanderne samlet seg og gitt uttrykk for det som skulle bli hovedargumentasjonen fremover. Det hele bygde på en grunnleggende forestilling om at kvinnen var underordnet mannen. Det var en skaperordning, altså en evig, objektiv og urokkelig ordning som Gud selv hadde innstiftet, ved å skape mannen før kvinnen. Fordi kvinnen var underordnet, hadde Kristus gitt henne taleforbud i menigheten. Jesus hadde også bare hatt mannlige apostler, noe som innebar at kvinnelige prester brøt med den kirkelige tradisjonen. Derfor kunne kvinnelig prestetjeneste utelukkende realiseres gjennom brudd med den skapelsesmessige, kirkelige og kirkehistoriske ordning. Bare kirkefremmede og kirkefiendtlige miljøer kunne ha interessere av det. Når ordningen ble gjennomført, til tross for Bibelens klare ord, måtte motstanderne ha full frihet til å unndra seg samarbeid med den kvinnelige presten. I forlengelsen lå kravet om et skille mellom kirke og stat, fordi statskirken hadde vist seg som en ordning som uthulet den sanne kirke innenfra.»

Sitatet over er ikke fra tilstanden i Norge i middelalderen, det er fra begynnelsen av 1960 tallet da Ingrid Bjerkås (f.1901 - d.1980) ble ordinert til den første kvinnelige prest i Den norske kirke. Det skulle ikke de - jeg kaller dem kristenfundamentalistiske - ha noe av. Men hun hadde kjent motstand for sine meningers mot tidligere. Hun som talte Josef Terboven midt i mot. Sendte protestbrev til Vidkun Quisling med beskjed om at han måtte slutte å forføre gode nordmenn til å forråde sitt land. For det ble hun arrestert og satt på Grini.
Det som inspirerte meg til å lese boken var bokprogrammet jeg har skrevet om i innlegget:

Biografien om Ingrid Bjerkås var et boktips mitt i blinken for meg. Utgaven jeg har lest er lån av biblioteket. Boken ble utgitt i 2014 og er på 209 sider inkl. bilder, register mv.


Boken om Ingrid Bjerkås er en historie om et helt spesielt menneske, eller det er vel mest riktig å kalle henne et medmenneske. Hun hadde full storm mot seg – men hun gikk rakrygget gjennom den.  Mannen Søren må også ha vært et helt spesielt menneske som stod sammen med henne i denne tiden. Han var også forut for sin tid hva angår likestilling. 

Jobben som prest på Senja var Ingrid Bjerkås første betalte jobb. Hun ble godt mottatt  av de fleste og fikk gode skussmål i de årene hun var prest der frem til Søren døde. En bok det var verdt å lese.


I 2012 laget NRK TV en dokumentar om henne: Ingrid Bjerkås - hun våget å gå foran – link til programmet.  Interessant der bl a datteren forteller hvor sint Ingrid Bjerkås ble over Hamsuns nazisympatier. 

14. jul. 2017

Faktasjekken - boktips i kategorien biografi og selvbiografi


En biografi som gjorde sterkt inntrykk på meg og som jeg fremsnakker i ulike sammenhenger, er boken jeg skrev om i innlegget:
I en artikkel 7. juli 2017 om fotballspilleren Ada Hegerberg i D2 (fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv), forteller hun bl a om bøker hun leser:
«Akkurat nå er det en ledelsesfilosofibok av Hans Trygve Kristiansen, Johan Olav Koss’ gamle skøytetrener. Men hun vender som regel tilbake til « Menn i mørket», selvbiografien til motstandsmannen Asbjørn Sunde, som ledet Osvald – gruppen under Annen verdenskrig. Og ingen bok har hun lest flere ganger enn «Den tredjemann» av Ragnar Kvam jr., om polfareren Hjalmar Johansen, Fridtjof Nansen og Roald Amundsens medhjelper.
-      Han føler jeg har fått for lite kred. Han var jo en kjempehelt, sier hun.«
Ada Hegerberg sier at hun tenker ofte på Hjalmar Johansen. Det samme gjør jeg, og hadde håpet den i det minste hadde kommet med på langlisten til Faktasjekken.
Faktasjekken er et NRK P2 radioprogram der det jaktes på de beste norske sakprosabøkene skrevet etter andre verdenskrig og som jeg har skrevet om tidligere i dette innlegget:

Lørdag 1. juli var andre program i serien med tema Biografi og selvbiografi. Fem på topp fra langlista ble:

  1. Fange i natt og tåke  - av Trygve Brattelid (1980)
  2. Kathe, alltid vært i Norge – av Espen Søbye (2003)
  3. Troll skal temmes – av Karen-Christine Friele (1990)
  4. Quisling; en norsk tragedie  -  av Hans Fredrik Dahl
  5. Haakon og Maud  - Tor Bomann-Larsen ( 2002 – 2016

Boktipsene trillet inn. De fire første på topp fem er interessante for meg, og jeg har allerede lån boken Kathe, alltid vært i Norge. Det samme gjelder Svermeren – den først biografien om Hamsun av Ingar Sletten Kolloen. Den lånte jeg etter første program. Boken av Ingrid Bjerkås – Mitt kall har jeg også lånt. Dommen av Hanna Kvanmo har jeg notert meg. Det samme gjelder Anna i ødemarka av Dagfinn Grønnoset.  Om jeg leser alle - det er en annen sak.

En bok som en i panelet kalte en skjult skatt, en bok som ikke er på langlista, en bok jeg har kjøpt og skrevet om, er denne:


Helt enig – jeg synes den hadde fortjent langt mer oppmerksomhet.

Uansett; det er toppers at NRK har laget denne serien selv om det neppe er alle kategorier som er like interessante for meg. Som programmet som var 8. juli og hadde som tema Sakprosa for barn og unge. Der blinket jeg meg ikke ut noen bøker. Men selv om det ikke er bøker som jeg vil lese, er panelets betraktninger rundt bøkene interessante å få med seg. 

13. jul. 2017

Jeg, Arne Ness et tegnet liv av Olav A. Hegdal og Tore Strand Olsen




Tegneserieboken Jeg, Arne Ness et tegnet liv av Olav A. Hegdal og Tore Strand Olsen ble jeg tipset om i radioprogrammet som jeg skrev om i innlegget:

Dette skal jeg gjøre kort – jeg har mange bøker å lese og tegneserieboken vil ikke bli en av mine favorittbøker. Det er bare så enkelt som at jeg ikke er i bokens målgruppe, at jeg ikke hadde et forhold og er nysgjerrig nok på filosofen. Selv om jeg aller helst skulle ønske at jeg var like begeistret for boken som hun som omtalte den i radioprogrammet. 

Jeg har lånt Jeg, Arne Ness Et tegnet liv av biblioteket og skal levere den tilbake i morgen sammen med boken til Liv Ullmann. Kagge Forlag som har gitt ut boken skal få lov til å presentere den:

«Jeg, Arne Næss. Et tegnet liv er historien om den store norske filosofen Arne Næss. Her er morsomme episoder, lekne refleksjoner, triste erfaringer og ettertenksomme anekdoter fra et langt liv.

Ola A. Hegdal har sammen med Tore Strand Olsen omskapt disse historiene i tegneserieform, til glede for alle som har et forhold til den mangesidige filosofen.


Jeg, Arne Næss ble i utgivelsesåret 2001 hedret som beste tegneserie av Kultur- og kirkedepartementet.»

11. jul. 2017

Forandringen av Liv Ullmann



I dette innlegget skriver jeg hvordan jeg ble tipset om boken til Liv Ullmann:  

Forandringen ble første gang utgitt i 1976, men den har tålt tiden godt.  Boken til Liv Ullmann hadde særlig god leseverdi etter at jeg leste boken til datteren Linn: 


Boken til Liv Ullmann er fordelt på fire deler – her er et sitat første del: Forandringen:  

«Vi bodde i New York da to telegram krysset hverandre over Atlanterhavet. Pappa døde av hjernesvulst, hans far i tysk fangenskap - i Dachau. Et par uker senere var det fred i Europa og vi reiste tilbake til Norge på en av de første lastebåter som ville ta passasjerer. Kapteinen var full hele tiden, en gang så jeg ham kaste en liten katt overbord.

I sin lugar satt en blind mann og leste bøker ved å føre fingrene over riflete papirer. Jeg fikk lov å forsøke og kan ennu kjenne følelsen i fingertuppene.

Det første inntrykket av fedrelandet var noen nakne skjær. De fikk mamma til å gråte og springe ned i kahytten.
Hun var like gammel som jeg er når jeg skriver dette.»

Liv Ullmann ble født i 1938 og var seks år da hun flyttet med moren til Norge. I 1976 var hun 38 år. Første delen av boken veksler mellom Livs barndom og ungdom og nåtid som dette:

«På vei fra Los Angeles til Norge mellomlander jeg to timer på London flyplass. Jeg har et viktig møte med en venn og meget begavet skribent.

Jeg er priviligert førsteklassepassasjer, får sitte i en liten salong, synke ned i bløte puter, serveres gratis drinker til musikk som er dempet.

Vi snakker om en film vi vil gjøre sammen. Han har i flere måneder arbeidet med manuskriptet. Det er Karen Blixens historie som har fanget oss. En kvinne som nedtegnet sin kjærlighetshistorie med et landskap og derigjennom skapte et av var tids litterære mesterverk. Jeg ser dette prosjekt som en mulighet til å komme henne nær. Lese om henne, snakke med mennesker som har truffet henne, finne frem igjen bøkene hennes. Reise til hennes elskede Afrika. Bruke et år av mitt liv til å forske i hennes tilværelse.

Jeg er sikker på at dette er noe jeg vil gjøre. Selv om min agent sier nei fordi ideen kanskje er ukommersiell. Den tid er forbi da det å gjøre film i seg selv var et eventyr. Da jeg ukritisk sa ja til alt. Jeg sitter med en mann som ikke snakker penger eller lover meg at navnet mitt skal komme for tittelen på filmen. Det er nemlig det fineste - hva mange slår av på gasjen for å oppnå. Min venn vil jeg skal gjøre dette ikke bare for hva han ser i meg som skuespillerinne, men også for hva han ser i meg som kvinne.

Jeg lover ham at jeg gjerne gjør filmen gratis.

Flyavgang.

Vekk fra førsteklassesalongen, skribenten, fremtidsplaner, Hollywood. Jeg er på vei til Norge. På vei til teateret og aftenens forestilling.

Jeg gleder meg.

Ser frem til følelsen av frihet i stillheten og latteren fra salongen. Det er i den kontakten jeg far min sanne lønn — i langt høyere grad enn under applausen efterpå.
Lange korridorer og garderober som er små og overbefolket. Gleden ved å arbeide i et team. Ved å kjenne lukten av gamle møbler og kulisser. Gjenkjenne velbrukte kostymer, som nu henger nystrøkne og venter. Leve det livet som var mitt da nesten ingen annen visste at jeg fantes der.»

Hjemme i Norge venter en liten jente på moren sin:

«Linns stemme i telefonen - det er avstand og reservasjon. Jeg forsikrer henne om min kjærlighet: «Ungen min, jeg er mere glad i deg enn i noen annen.»
- «Det er du ikke det.»
Barnestemmen risser seg inn.

Jeg sitter stadig på en turnebuss og humper i vei til en ny avkrok av Norge. Nesten alltid på vei et sted. Men sjelden hjemme. Og jeg ser for meg hvordan barnevakter og naboer holder om henne, gjør det mine armer og mine hender skulle gjøre. Kanskje hun merker deres medlidenhet - som jeg er sikker på at de kjenner — selv om de prøver å skjule den for henne.

Jeg forstår at de opplever mitt yrke og min succes som en fiasko, fordi jeg ikke fyller min plass i det hjemmet de må, vikariere i. Deres kritiske tanker, som jeg bare gjetter meg til, gjenkjenner jeg, fordi de også finnes hos meg.

Jeg sitter i en buss omgitt av mennesker og jeg er redd for at min ensomhet også skal bli min datters. For meg fungerer ensomheten, isolasjonen. Men hun lengter kanskje til et hvilket som helst fellesskap i bytte mot det jeg ikke har gitt henne.

Jeg minnes min egen barndom, hvor man var alene i sin verden og så på de store voksne og undret over all deres aktivitet. Alt hva de gjorde syntes så viktig, nettopp fordi man ikke forstod det - og fordi de alltid så så opptatte ut.
Selv var man bare liten og utenfor, fordi det ikke lot til å være plass for barn i voksenverden. Linn skal få noe fint når jeg kommer hjem. Jeg skal gå på teater og kino med henne. Ta henne på fanget og fortelle om da mamma var liten pike. Alt dette skal jeg gjøre når turneen er over. Før telefonene begynner å ringe, før kravene fra andre mennesker som eier mitt liv - blir mere hardnakkete enn hennes.

Vi skal ha dager av samhørighet, men efterhvert skal jeg bli plaget av dårlig samvittighet over alt det andre – ubesvarte - ugjorte. Og langsomt vil jeg igjen bli yrkeskvinne og være på scenen eller foran kamera eller i konferanser og tenke på henne der hjemme. Som jeg alltid synes å svike - fordi jeg ikke kan finne noen løsning, hvor hennes barndom og mitt liv som voksen kvinne kan kombineres. Slik de klarer det i bøkene og slik jeg tror andre makter det i sine hjem . . .»

Det var noen smakebiter fra Forandringens første del. Annen del Øyboere handler om livet med Ingmar Bergmann på Fårø. Tredje del Twinkle, twinkle, little star – om stjerneliv i USA. Fjerde og siste del Skuespillerinnen om innspillingen av filmen Ansikt til ansikt (1976).

Jeg har lånt 1976 utgaven jeg har lest, 236 sider, av biblioteket. Boken kan også leses på Nasjonalbiblioteket.no  Den ble nyutgitt i 2016 og her på Bokklubben.no kan man lese forfatter Ruth Lillegraven presentere den. En fin presentasjon av boken.  

8. jul. 2017

Faktasjekken - boktips i kategorien kultur og underholdning



Faktasjekken er et NRK P2 radioprogram der det jaktes  på de beste norske sakprosabøkene skrevet etter andre verdenskrig. Perfekt program for flere enn meg vil jeg anta. Fra vignetten:

«I ti programmer fremover i sommer skal vi diskutere, løfte frem og av og til børste støv av de beste sakprosabøkene som har begeistret, skapt debatt og formet Norge.»


Programleder er Hans Olav Brenner og den første episoden som gikk første gang 24. juni 2017 og som kan lyttes til på NRK.no var det bøker i kategorien kultur og underholdning. Topp fem ble:

1.   På gjengrodde stier – Knut Hamsun
2.   Om den norske tenkemåten – Georg Johannesen
3.   Filosofiens historie – Arne Næss
4.   Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel – Peter Wessel Zapffe
5.   Hvem, hva, hvor – Aftenpostens årsleksikon


    Fikk jeg noen boktips etter å ha hørt på første program? Gjett om! Selv om mange av bøkene som ble omtalt er bøker kategorien «børste støv av».

    Først; noen av bøkene som ble nevnt har jeg lest. En av bøkene er På gjengrodde stier som er nr 1 på lista. Det frister å lese den på nytt igjen, men ikke minst å lese biografiene om Hamsun som er skrevet av Ingar Sletten Kolloen.

Boken til Peter Wessel Zappfe har jeg begynt å lese i – på Nasjonalbiblioteket.no. 

To bøker som ikke kom på topp fem som jeg har blinket ut og som jeg har planer om å lese er tegneserie boken Jeg, Arne Næss : et tegnet liv og Munnspill under åpen himmel  av  Erik Bye. Forandringen av Liv Ullman har jeg lånt og startet å lese i – en god bok.


To forfattere som ble nevnt og som kan være interessant å lese en bok av er Lars Fredrik Händler Svendsen  og   Bodil Stenseth

Et radioprogram det er verdt å lytte på! 



5. jul. 2017

Om sommeren av Karl Ove Knausgård


  «Om høsten og vinteren går dagen mot slutten om ettermiddagen, møter en vegg av mørke, om våren tynnes den liksom ut, mens den om sommerettermiddagen fordypes og blir rikere. Lyset blir fyldigere, himmelens blå blir dypere, og i landskapet har varmen fra sola gjennom dagen blitt bevart, noen steder på akkumulerende måter, som den brennende hete asfalten, eller luften på små glenner i skogen. Solgangsbrisen som kommer inne fra havet, får trekronene til å svaie sakte, som våknet opp fra en søvn, mens bladene risler med lyd som fra en sovende bekk, eller et langtrukkent sukk av nytelse. Se der borte sa hun, på treet hvordan det glimter? «



«Om sommeren er fjerde og siste bind i en personlig encyklopedi om den nære virkeligheten, skrevet av en far til hans yngste datter. Han skriver om vannspredere og snegler, rips og tårer, om geitrams, sirkus, marihøner og krabbefiske. Men han skriver også en dagbok, der de små hendelsene i en families liv registreres mot en bakgrunn av alt det en sommer kan vekke til live av tanker, minner, lengsler, opplevelser av kunst og litteratur, i en intens jakt på meningsfylde i øyeblikkene som glir forbi. Her fortelles også, gjennom den innlevelsen fiksjonen gjør mulig, historien om en syttitre år gammel kvinne som en gang tok et dramatisk valg som kanskje ødela livet hennes. I fortellingen om det som er og det som har vært, oppstår muligheten for at alt alltid kunne vært annerledes.#

Boken ble utgitt i 2016 og sitatet er fra teksten Sommerettermiddag. Jeg har lest og skrevet om bøkene i denne serien her på bloggen. Når det gjelder Om sommeren likte jeg dagboksnotatene i boken – her fra 6. juni 2016:

«Før var alltid sommeren den verste tiden, den kom med forventning om nytelse og glede og gjenger av venner som badet eller var på båttur eller ferie, og der satt jeg, i Kristiansand eller Bergen, hjemme hos mor eller på hybelen jeg leide, mens sola skinte utenfor og jeg ikke visste hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Man bader ikke alene, man drar ikke på båttur alene, man ligger ikke i en park alene, man sitter knapt på en utekafé og leser alene, i alle fall når man er en ung mann på toogtyve år. Det plaget meg forferdelig, og det preget meg, ikke bare hvem jeg var i andres øyne, men også hvem jeg var for meg selv, noe som lenge i og for seg var det samme. Jeg burde selvfølgelig ha vært sterk, ikke brydd meg om det, og kanskje lært meg gresk der på hybelen, eller hebraisk eller latin eller noe annet jeg kunne ha hatt nytte av. Men jeg var ikke sterk, jeg ble brutt ned av det, ikke å ha noe sted å være om sommeren, å ikke ha noen å være sammen med. Det problemet opphørte i samme øyeblikk som jeg begynte å skrive på den første romanen min. Jeg behøvde ikke andre mennesker til det, og jeg behøvde ikke andre steder, jeg kunne sitte på en hybel og jobbe helt alene. Og så lenge jeg gjorde det, fantes det ingen problemer, annet enn de som var knyttet til selve romanen Siden da har jeg fortsatt med det. Da barna kom, opphørte ensomhetsproblemene definitivt, for det var ikke mye tid utover det deres nærvær krevde, men da satt allerede skrivingen så hardt i meg, som metode og løsning på alle problemer, at jeg ikke bare fortsatte, men etter de første kaotiske spedbarnsårene også økte på, til jeg kom dit hvor jeg er nå, hvor jeg er nødt til å gjøre noe hele tiden.»

Jeg har brukt lang tid å lese denne på eBokBib. Ikke den beste jeg har lest av Knausgård. Samtidig – Knausgård er Knausgård – ingen over – ingen ved siden av for denne leser. Han er dønn ærlig – noen ganger er det vondt å lese. Særlig i de tilfeller det han skriver er gjenkjennelig. Gjenkjennelig fordi det er så menneskelig. Rett fra hjertet – ikke noe tilgjort. Jeg krysser fingrene for at han aldri stopper å utgi bøker. 


27. jun. 2017

Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball av Richard Herrmann



«Det er forskjell på folk, selv blant de beste og største.

Pele, den mørke søramerikanske fotballguden, var nok sterkere. Johan Cruyff, den farlige tigeren fra Holland, var raskere. Og den tyske keiseren, Franz Beckenbauer den første, var mer elegant.

Men den vesle uberegnelige irlenderen George Best driblet bedre enn noen av dem. Og det var flere overraskelser i hans utrolige repertoar enn hos noen av hans samtidige, hjemme eller ute.

Han skjøt like godt med begge ben. Han nådde høyere opp i lufta foran mål enn den høyeste senterhalf. Hans pasninger kunne være nøyaktigere enn Bobby Charltons. Han var også en av de tøffeste tacklere i britisk fotball, så liten og vever han var - og de kan tackle så det kjennes på de britiske øyer.

Få fotballspillere - om noen overhodet - har vært så vel utstyrt fra naturens hånd som George Best. Han var også den første virkelige pop-stjerne i fotballens historie – tiljublet som The Beatles, søkkrik nesten for han var skikkelig voksen, en super-kjendis fra de usleste kår i Belfast som kunne leve et liv med Rolls Roycer, skjønnhetsdronninger, nattklubber og champagne for annen ungdom på hans alder hadde greidd å få seg en elementær yrkesutdannelse.

Og likevel endte det som «Stakkars Georgie».»

Jeg er ikke uinteressert i fotball. Har til og med vært og sett på fotballkamper i London. Men jeg kan av og til frese over at det er så mange sportssendinger på TV. Men etter å ha lest boken til Richard Herrmann: Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball, har jeg fått litt å tenke på. Boken ble utgitt i 1976, men den tåler å bli lest. 


Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball er på 207 sider inkl. register. Det er 16 kapitler- sitatet innledningsvis er fra kapittel 10: For mye champagne og alt for mange pene piker - inspirerer til å lese en biografi om George Best.

Men det Richard Herrmann skriver om før og etter kapittel 10 er like interessant. F eks skriver han i kapittel 3 «Fra fem pund i uken til en million kroner i året» om at det var skottene i 1870-åreme som var de første som tok seg betalt for å spille fotball, og en av grunnene til at skottenes pengefotball spredte seg:

«For det første spilte skottene mer avansert fotball enn engelskmennene i den første tiden. Det var skottene som var først ute med lagspill og pasninger fra spiller til spiller. Engelskmennene drev lenge på med ensidig driblefotball, der hver enkelt spiller gjerne holdt ballen til han mistet den.

For det andre kom de skotske spillerne sørover og tilbød sine tjenester for en rimelig penge nettopp som fotballen tok til å spre seg blant industribefolkningen i Nord- og Midt-england – det ble den store folkeforlystelsen for millioner av mennesker som nå for første gang hadde tid og råd og krefter til overs til å forlyste seg.»

Det jeg ikke hadde peiling på var flyulykken i 1958 der store deler av laget til Manchester United døde – bare et par mann var igjen av det dengang unge stjernelaget. Dette kan man lese om i kapittel 8 «Laget som døde og gjenoppstod».

George Best begynte som læregutt på Manchester United som femtenåring, han spilte på laget i perioden 1963 – 1973 og han var bare 27 år da han ble borte fra fotballbanen.

Videoklippet jeg fant på You Tube: George Best • Legendary Dribbling Skills – det er helt utrolig hva han fikk til på fotballbanen.