Eg,
fortellerstemmen, er forfatter med skrivesperre. Han bor alene etter at kona
Aslaug flyttet ifra han. Ingen barn. Han har fire brødre. De to yngste har han
ingen kontakt med. Den yngste «broren min» fikk et sammenbrudd da han begynte å
studere og er uføretrygdet. Sitter i leiligheten og ser på engelske TV serier.
Broren «nummer tre» har mistet advokatbevillingen sin og er på motorsykkeltur.
Boken
startet med at eg reiser til det steder han vokste opp, Nes. Her møter vi Thomas i Dalen,
som vi også møtte i Ei Vinterreise. Og
eg møter en kvinne han kjente som barn og har et forhold til henne. Og dette er
bare et av forholdene han har som vi kan lese om.
Dette er
den romanen av Hovland jeg har likt minst. Jeg har tidligere skrevet om romanene Ei
vinterreise og 1964, og de falt mer i smak enn denne. På bokomslaget står det
at Stille natt er en stor og vakker roman om «kjærleik, tap og mørke
familiehemmeligheter». Etter min smak er dette for store ord om romanen. Noen
morsomme sekvenser var det, men ikke til å oppveie sekvenser der jeg kjedet
meg. Er rett og slett glad den var kort og at jeg kan levere den tilbake. Selv om Hovland skriver godt, ble jeg skuffet over handlingen. Kanskje han også hadde skrivesperre da han skrev den.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar