Hurtigruta - en litterær reise; av Øystein Rottem

Har lest siste side av Hurtigruta – en litterær reise skrevet av Øystein Rottem i dag. Men det er ikke siste gang jeg leser i den. For boken er den beste jeg har lest i år. En av de beste noensinne.  En bok som inspirerer. Morsom. Som setter ord på hvorfor det er så viktig for meg å bo ved havet. Litt underlig at den har stått i bokhylla siden 2002, det året den ble utgitt av forlaget Press. Ulest var den ikke, jeg begynte å lese i den engang. Men det var i en periode av livet da jeg investerte mye tid i jobben.  

Øystein Rottem (1946 – 2004) var «en norsk professor og litteraturkritiker med Knut Hamsun, kulturradikalismen og norsk etterkrigstid som sine spesialfelt.»

Må bare bøye meg i støvet for hva han har klart å få til i denne boka. I tillegg til teksten er det en mengde flotte bilder. Det er så mye bra å sitere. Innlegg som er et direkte resultat av å lese boka frem til nå er listet opp til slutt. Men det blir helt klart flere. Den siste boka jeg har kjøpt, Den siste Viking av Johan Boyer, er etter å ha lest hva Rottem skriver om forfatteren og boka. At jeg leser Pan av Knut Hamsun på nytt er av samme årsak. Et eksempel på bøker jeg ønsker å lese, er Bly av Lars Saabye Christensen. Den er forfatteren innom der temaet er sjøsyke. T o m Knut Hamsun siteres fra hva han skrev om sjøsyke etter en tur over Atlanteren, veldig morsomt.

Boka er delt opp i kapitler basert på den strekningen  «vi reiser». I tillegg til å beskrive strekningen og forfattere med tilknytningen til steder vi passerer eller som har oppholdt seg der, er det ulike temaer. Den første er Bergen- Måløy med overskriften Født av hav, og det starter slik:

«I begynnelsen var havet. Det var i havet de første spirene til liv oppstod. Det var opp fra havet de krøp disse forutseende skapningene som mange millioner år senere skulle bli mennesker. Er vår fasinasjon av havet en transformert lengsel etter vårt opphav? Da Ibsen fikk kjennskap til teorien om at en fisk var første ledd i den utviklingsrekken som fører frem til mennesket spurte han seg selv; "Sidder Rutimenter deraf endnu i Menneskesindet? I enkelte Menneskers Sind?» Av disse spørsmål oppstod Fruen fra havet. «

Dette er jo bare begynnelsen.  Om kaia på strekningen Kristiansund- Trondheim er overskriften  Ankomst og avreise, og innledes med

«Kaia er midtpunktet og ethvert sted langs kysten. Her samles alle tråder. Her krysses alle linjer.»

Og bildene. Hva med dette fine bildet fra Bergen fra første kapittel; tatt av Robert Robinson (1927-1997) i 1954, kilde Flamme forlag: 

Jeg kunne ha skrevet så mye om denne boka. Men jeg velger å avslutte med hva han skriver om øya der jeg vokste opp. Ikke mye, men det lille han skriver sier jeg amen til; og så kan du sjekke det ut på ved å se bildene til Hasvik foto. Fotografen er også på Facebook.

Fra strekningen Hammerfest – Berlevåg, De ytterste skjær er overskriften og etter å ha forlatt Hammerfest skriver han; ( «skogkledde» er en sannhet med modifikasjoner):  

«Nå er vi definitivt på vei mot øst. En ny havstrekning ligger foran oss idet vi runder nordspissen på Kvaløya i øst og i vest taper synet av Sørøya, Norges fjerde største øy, der det har bodd mennesker siden steinalderen. Av mange regnes Sørøya som en av de flotteste naturperlene på Finnmarkskysten, med sine dype fjorder, skogkledde daler og nakne vidder.»

Tidligere innlegg inspirert av boka er:

En smakebit på søndag: Hurtigruta - en litterær reise av Øystein Rottem

Dikt: Gråver av Jacob Sande

Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle

Jorunn Hareide: "Kæmpe til jeg kan ej mere"- Magdalene Thoresen , en forfatterbiografi