Veke 53 av Agnes Ravatn

Det var nå jeg skulle legge ut i det vide og det brede om all crazy-humoren som jeg fant i Veke 53 (2007) av Agnes Ravatn. Det var humoren en anmelder benevnte det som. Men nei, romanen fant jeg i overkant kjedelig. En lovende start, og noen små topper midtveis. Jeg leste og håpet, nå må det da skje noe. Men jeg fant lite humor i den. Mulig at det at jeg synes hovedpersonen var på minussiden hva angår sjarm gjorde at jeg fikk tunnellsyn. 

Romanen ble utgitt før boken jeg skrev om i innlegget og som jeg likte veldig godt:

 Stillstand – sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

 Se det kjedelige omslaget:

Bokens hovedperson (fortellerstemmen) er Georg Ulveset.  Georg er lektor i videregående skole, skilt og har en voksen datter. Han bor alene. Har venner men føler seg ensom. Han beskriver ekteskapet som noe han godt kunne vært foruten.

Handlingen starter 18. desember. Georg skal ha elevsamtaler med elevene som han beskriver som ukarismatiske. Han blir overtalt til å være med i begravelsen til en tidligere undervisningsinspektør av kollega og venn Ottar. Etter begravelsen går disse to på pub. Etter å ha vært på pub går Georg hjem. Beathe som han leier hos har brukket lårhalsen. Beathes datter har bedt han sjekke døra til moren fordi hun mener den er ulåst. Han går inn, finner halvfulle spritflasker i et skap og drikker seg full. Dagen etter møter han full opp på skolen og blir sendt hjem av rektor. Det er starten på boken som tar for seg det som skjer i Georgs liv frem til 30. desember.

Jeg hadde nok for store forventninger etter å lest Stillstand. Som jeg skriver innledningsvis, boken startet bra. Men så skjer det lite frem til en fest han blir invitert i. Litt action og morsomme beskrivelser. For igjen å flate ut og bli kjedelig. For meg. Er nok mest påvirket av at personer som Georg irriterer meg litt mye. Jeg klarer sjelden å se det komiske i dem.  

For meg er Georg en person med en del innestengte vintre. Som han har sementert inne og aldri vil komme ut. En vinglete person som lett lar seg overtale til ting han i utgangspunktet ikke ønsker å være med på. Som en geléklump. Til å sitte på med en kollega, delta i begravelse og være med på fest osv. Han var t o m i bryllupet til tidligere ektefelle! Istedenfor å si nei,  går han i ettertid rundt og forbanner og irriterer seg over folk. Neppe mer karismatisk enn han beskriver elevene sine å være. Heldigvis var boken bare på 200 sider, med mange dialoger og kapittelinndeling. Det var godt å komme ut av universet til Georg.