11. okt. 2013

Livlegens besøk (Livläkarens besök) av Per Olov Enquist

Etter å ha lest de første femti sidene i romanen Livlegens besøk av Per Olov Enquist utgitt i 1999, utgitt på norsk første gang i 2001, tenkte jeg: hjelp – hva er det for en bok jeg har kjøpt! Men etter å ha lest den er det bare å si: sjelden har jeg vært så enig i terningkast seks som en anmelder ga den jf bokomslaget. Vakker og grusom. En roman jeg ble litt klokere av å lese.




Endringen kom etter at jeg leste hva som er skrevet om Christian VII av Danmark Norge på Wikepedia. Det var en del puslebiter som ble plassert på rett plass. Etter å ha lest ca hundre sider og romanen på 314 sider bare ble bedre og bedre, leste jeg de første femti sidene om igjen. Er man bare litt interessert i historie så er dette en veldig god roman. Han klarer å skildre dramatikken og tragedien uten å trekke inn for mange av aktørene inn i handlingen.

Romanen handler om en dramatisk periode i dansk historie. Livlegen til kong Christian den syvende (1749-1808), Johann Friedrich Struensee, spiller hovedrollen. Struensee ble ansatt som livlege i 1768 og døde ved halshugging i 1772.

Christian den syvende var svært begavet, men ble etterhvert sinnsyk. Frem til han ble konge som 16-åring hadde han hatt en hardhendt oppdragelse. Han ble rett og slett mishandlet. Dette medvirket til en forverring av sykdommen. Kongen giftet seg med en kusine, den engelske prinsessen Caroline Mathilde, i 1766. Utrolig nok ble utfallet av det eneste samleiet de hadde at dronningen ble gravid og fødte en tronarving. En sønn. Etter det forlystet kongen seg med en prostituert, Støvel-Cathrine, frem til hun ble utvist fra Danmark.

Kongen dro ut på en lang utenlandsreise, også for å lete etter Cathrine som for han var «Universets-herskerinne». Det var på denne reisen Struensee, som var tysk statsborger, ble ansatt som lege for kongen. Han fulgte med tilbake til Danmark der han fikk stor makt. I dårehuset som man med rette kan kalle det livet han tok del i.  Makt i form av å sette i verk sine revolusjonære ideer og at han fikk et lidenskapelig forhold til dronningen. Som resulterte i at de fikk en datter sammen. Men det er sterke krefter som ville ha Struensee fjernet fra maktens tinde. En sentral person i denne kampen var Ove Høegh-Guldberg som var sterk motstander av Struensee og hans reformer. Han hatet også dronningen. Guldberg kalte henne for den lille engelske horen etter at hun spurte han ut om ryktet som gikk om at han var kastrert. En grusom motstander skulle det vise seg å bli. 

Romanen skildrer denne historien så levende. For et liv denne stakkars kongen levde. Hoffet gjorde narr av han. Maktmenneskene rundt han hadde alt å tjene på hans sykdom. Det er vondt å lese hvordan han ble behandlet. Boken starter med en episode som er beskrevet av det engelskes sendebudet Robert Murray Keith der han møter på kongen og Guldberg i teatret i 1782. Det vil si etter at dramaet rundt Struensee er avsluttet. Han kunne rapportere at kongen ble behandlet som «en hund». Men han observerte også dette:

«Etter forestillingen ble det servert vin. Da hadde Keith kommet til å stå i nærheten av kongen. Kongen hadde snudd seg mot Keith, som han åpenbart gjenkjente som det engelske sendebudet, og stammende forsøkte å forklare stykkets sentrale innhold. ‘Stykket handler, sa kongen til meg, om at ondskapen fantes i høy grad hos disse menneskene ved hoffet at de ligner aper eller djevler; de fryder seg over andres ulykke og sørget over deres fremgang, dette var det som på druidenes tid ble kalt kannibalisme, antropofagi. Derfor befant vi oss blant kannibaler.’
   Hele kongens ‘utbrudd’ var til å komme fra en sinnsyk, bemerkelsesverdig velformulert språklig sett.»

Når jeg skriver dette etter å ha lest romanen, så kjenner jeg at jeg fryser på ryggen. Hva tenkte «hunden» egentlig om at det han observerte rundt seg. Den planmessige manipulasjonen han ble utsatt for.

Dronningen, barnet, som ble hentet fra England for å bli avlsdyr er også et kapittel for seg. Som ufrivillig må leve i dette dårehuset. Struensee ble redningen for henne. Og de innledet et forhold som de begge var klar over ville medføre en tragedie for begge. Men allikevel var de uforberedt på den brutalitet som ble fremvist. Kjærligheten mellom dem er vakker beskrevet. Struensees ønske om å endre samfunnet. Et brutalt samfunn for de aller fleste. Blant annet slaveriet under adelen. Han gjennomfører reformer uten voldsutgytelser. Uten å tenke på hvilken risiko hans utålmodighet skapte. Slutten er hjerteskjærende å lese om. Fra der alt er over – dronningens tanker som er beskrivende for denne historien:

«Hvorfor blir alltid feil mennesker utvalgt til å gjøre det gode? Det kunne ikke være Gud som gjorde det. Det måtte være djevelen som valgte ut godhetens redskaper. Da tok han de edle som kunne kjenne frykt. Og hvis de gode ikke kunne drepe og tilintetgjøre, da var det gode maktesløst...Hvordan kunne man beseire verden hvis man bare var god, og manglet mot til å være ond?... Hvorfor måtte hun elske nettopp Johan Friedrich Struensee så inderlig, når det gode var dømt til å gå under, og de som ikke kunne føle frykt, måtte seire.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar