Jeg sa til ordene:
Bli ånd!
Bli liv! Bli kjøtt
og blod og sånn
Men ordene skjøt
rygg og sa:
- Hvor
skal vi hente ånden fra
For du som bare
skriver oss
I tankeløshet eller
tross,
Hva kjenner du til
våre krav
Om hånden vi
vil brukes av?
Din er
bevæpnet med en penn
Du spidder oss i
hjel med den.
Og dine ark er fylt
med lik
fordi du selv har
skapt oss slik.
Men ikke bare nok
med det.
Selv døde får vi ikke
fred.
Du steker oss med
langsom ild
Fordi du ikke fikk
oss til.
Å, menneske, hvor du
tar feil!
Vi er din egen
tankes speil.
La den få
ånd og blod og liv,
Og sett deg så på ny
og skriv!
Slik slynget ordene
sin spott
som piler mot meg.
De skjøt godt
jeg vendte tappert
hjerte frem
og laget disse vers
av dem.
Privat foto:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar