Mesteren (The Master) av Colm Tóibín - et portrett av den amerikanske forfatteren Henry James

Det norske forlaget Tiden beskriver denne boken slik:

«Colm Tóibíns Mesteren er et lysende portrett av den amerikanske forfatteren Henry James - også kalt Mesteren - en av de fremste romankunstnere gjennom tidene. Romanen følger James gjennom fem år av hans liv, og starter med den ydmykende fadesen med teaterstykket Guy Domville i London januar 1895 og James' flukt til Irland. For James var det nær sammenheng mellom liv og kunst, og Tóibín viser hvordan han benyttet egne opplevelser, kjente miljøer og mennesker rundt seg som råstoff til å skape stor litteratur.

Mesteren ble kåret til årets beste roman av Los Angeles Times, og utropt til én av de ti beste bøkene i 2004 av New York Times. Boken ble også nominert til Booker-prisen 2004 og tildelt prisen for beste utenlandske roman publisert i Frankrike i 2005. Den vant også den prestisjetunge IMPAC-prisen.»

Også norske anmeldere likte romanen. At jeg har lest denne boken har ikke først og fremst med at jeg ville lese om Henry James (1843-1916). Det var fordi jeg ville lese en bok av Colm Tóibín da jeg leste at han nylig har gitt ut en ny roman: Nora Webster. Her er en link til the guardian der boken er anmeldt. Det jeg leser der lover godt; og etter å ha lest litt i Nora Webster er det en mulighet for at jeg kjøper den på engelsk. Det kan ta sin tid før den blir oversatt kjenner jeg norske forlag rett. Jeg likte veldig godt hans bok som jeg skrev om i innlegget: Brooklyn av Colm Tóibín. Og jeg likte Mesteren, selv om den innimellom var noe langtekkelig. Jeg har planer om å lese Henry James’ Portrett av en dame. Så det ene tar det andre – å lese bøker utenfor bestselgerlisten har ofte en slik dominoeffekt er min erfaring.  

Til slutt i Mesteren skriver Colm Tóibín at som kilder har han bl a brukt en biografi  om Henry James i fem bind. Romanen omhandler ikke bare fem år i Henry James liv; det er like mye tilbakeblikk til barndom, ungdom og år før 1895.  Fra en artikkel om forfatteren hos Store norske leksikon.no   

«Mange regner James som den største amerikanske romanforfatter, mens andre mener han skrev innenfor en for snever ramme og så sine personer isolert fra samfunnet og det virkelige livs mange problemer. Ingen vil likevel bestride at få har betydd mer enn ham for romankunstens utvikling i engelsk og amerikansk litteratur.»

Henry James vokste opp i rikdom og arvede midler gjorde det mulig for han å leve livet som boken omhandler. Hans familie, venner og bekjente var samfunnets privilegerte. Som har tjenere og derfor fullt og helt kan hengi seg til sosiale forlystelser sammen med sosieteten, forfatterskapet sitt og reiser rundt i verden.  

«Han undret på om han en eller annen gang i fremtiden ville bli enda mer umoderne enn han var nå, og i fall inntektene fra farens eiendom ville tørke inn, om hans forverrende situasjon ville innebære en offentlig ydmykelse. Det dreide seg om penger, den glans penger kastet over sjelen. Penger var en slags dyd. Overalt hvor han hadde vært hadde det å besitte penger, fremhevet folk. Det ga menn en inntagende, fjern kontroll over verden, og det ga kvinner en rolig verdighet, et indre lys som ikke engang alderdommen kunne slukke.»

Det er ikke en spesielt lykkelig tilværelse en leser om.  Mennesker med et komplisert følelsesliv. Men sammenlignet med befolkningen forøvrig lever disse menneskene i sus og dus. Besøket i Irland der han observerer nøden imens han fraktes mellom selskapene han er invitert i, viser kontrastene. Utenom det er det lite som tyder på at disse menneskene tenker så mye på den del av befolkningen som ikke er så privilegerte. 

At Henry James var betatt av menn får man et inntrykk av selv om forfatteren er svært vag med å beskrive dette direkte. Et av temaene i boken er saken mot Oscar Wilde, naturlig nok jf at det var i disse årene (1895-1900) han ble fengslet og sonet dommen for «å ha begått homoseksuelle handlinger og dømt til to års hardt straffarbeid.» Sikkert ikke enkelt om Henry James hadde en homoseksuell legning.

To av brødrene hans deltok i den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) på nordstatenes side, og en får lese om en bror som kommer hjem stygt kvestet.  Samtidig som Henry James kjenner på at han «snek seg unna» ved å be om å få studere juss som eldstebroren William.  Å lese bøker som Mesteren får en et blikk inn i historien, i dette tilfellet fra rike menneskers opplevelser i denne tiden. Det å reise rundt som familien hans gjorde pga den rastløse faren, gjorde han og søsteren følte seg hjemløs, og preget dem resten av livet.

Et av kapitlene som gjorde inntrykk var hans bekjentskap med Constance Fenimore Woolson som endte med at hun tok sitt eget liv, og hans skyldfølelse for dette. Men også et ektepar som var han tjenere og som etterhvert endte som alkoholikere. Disse to hendelsene gir et inntrykk av et menneske som ikke liker ubehageligheter, som ikke vil ha andre mennesker for nær, og lar tingene skure og gå til det ender med en katastrofe.

Uansett; romanen er godt skrevet. Melankolsk. Og selv om ikke alt ved den falt like godt i smak, var Mesteren en god roman. Utgitt i 2004, på norsk i 2006, er på 319 sider, og utgaven jeg har lest er lånt av biblioteket.