12. mai 2015

Krim: Den hengte i Jeriko (The Dead of Jericho) av Colin Dexter - roman nr. 5 i serien om inspektør Morse


«Hun sto nemlig bakerst i køen ved et av bordene. Han gikk bort og stilte seg like bak henne.
«Ser fristende ut... hva?» sa han.
Ikke særlig original måte å innlede en samtale på, men i alle fall en begynnelse. Som til og med virket.
«Er De sulten?» spurte hun idet hun snudde seg.
Tja, var han i grunnen det?
På nært hold virket hun enda mer tiltrekkende. Deilig hud, store, nøttebrune øyne, skinnende hvite tenner.
«Ja, litt,» svarte han.
«Jeg tror De spiser for meget,» sa hun smilende og strøk med lange, slanke fingre over det hvite skjortebrystet hans. Han så at de mørkerøde neglene var ytterst velstelte.
«Så ille ser jeg vel ikke ut?»
Han hadde ikke noe imot hvordan sakene syntes å utvikle seg.
Hun la skjelmsk hodet på skakke og betraktet ham, som om resultatet hun kom frem til kunne være av betydning.
Nei, ikke så ille,» svarte hun og satte kokett trutmunn.»

Det utvikler seg etterhvert akkurat som sjefsinspektør Morse håper – han har nesten snøret i bånn med den vakre kvinnen. Men så ringer telefonen – det er Lewis – det har skjedd et mord. Men han rekker akkurat å få navnet hennes, Anne Scott, og adressen 9 Canal Reach.

Et halvt år etter er Morse i nærheten av Jericho i Oxford, boligområdet hun bor:  
«Selvfølgelig hadde han ikke glemt Anne Scott. Nei, han hadde faktisk nokså ofte tenkt på henne. Riktignok hadde han morgenen efter selskapet hos Mrs. Murdoch funnet et eventuelt forhold til en inntagende, men altså dessverre gift, kvinne adskillig mindre fristende, og han hadde ikke engang gjort forsøk på å ringe til henne. Men nå tenkte han på henne...»

Før han går for å overvære et kåseri i Oxford Litterære selskap, stikker han innom Anne Scott. Døren er åpen, men ingen svarer når han roper inn i boligen. Han går derifra.

Da han står i baren etter kåseriet hører han politisirener. Det viser seg at en anonym person har ringt til politiet og tipset om en død kvinne i 9 Canal Reach: politiet finner Anne Scott hengt i kjøkkenet. Morse treffer kollegaen Bell og Walters i boligen. Etter å ha snakket med dem tenker Morse:

«Hun var død. Gud i himmelen, hun hadde hengte seg. Den varme, myke og inntagende unge kvinnen hadde gått hen og hengt seg!
Hvorfor?
Hvorfor?»

Ja, hvorfor har Anne Scott hengt seg. Eller, er det noe kriminelt bak dødsfallet. Hun har en nabo i nummer 10 som har panoramautsikt til soverommet hennes. Og nøkkel til huset hennes. Hun har privatelever som hun underviser. Og hva med den tidligere elskeren Charles Richards. Hvem ringte inn og varslet til politiet. Mannen i nummer 10 blir funnet drept...

Strange vil at Morse overtar etterforskningen. Bell har fått stilling som kriminalsjef – han går foran Morse:

«Morse følte et lite stikk av misunnelse i sjelen. På den annen side var han sikkert verdens dårligste PR mann, så når alt kom til alt...
Strange avbrøt ham i tankegangen med å si:
«De er vel ærlig talt ikke særlig flink til å ta vare på Dem selv, Morse... eller hva? Med Deres dyktighet burde De ha nådd meget lenger, De kunne ha hatt min stilling, og ha tjent en god del mer enn De gjør nå.»
«Jeg har privat formue, sir... privat harem også, forresten.»
«Jeg trodde Deres far var taxisjåfør?
Morse reiste seg.
«Stemmer det, sir. Aga Khan var stamkunden hans.»
«Kan De avse noen fra Deres private harem?»
«Dessverre, sir, jeg trenger alle sammen der.»
«De trenger kanskje Lewis også?»
Nå smilte Morse over hele ansiktet.»

«POLITIBETJENT LEWIS hadde aldri angret på sitt valg av yrke. Det var nå ti år siden han hadde rykket opp, og seks år siden han første gang hadde hatt med inspektør Morse å gjøre. I løpet av disse seks årene hadde han tilbragt mange, mange timer i den store manns selskap, men det ville være løgn å påstå at han ikke en og annen gang hadde ønsket fyren ad helvete til. På den annen side hadde samarbeidet med ham, særlig i mordsakene, unektelig vært særdeles givende, det var i det hele tatt stimulerende å oppleve Morses metoder. Morse kunne nok være både uberegnelig, barsk og selvopptatt, men Lewis var stolt over å kunne være på vennskapelig fot med denne Thames Valley-politiets gigant. Det var heller ikke ubehagelig å tenke på at mange mennesker betraktet
Morse og ham som en slags parhester, nesten noe i stil med Gilbert og Sullivan, Lennon og McCartney eller Morecambe og Wise.»

Når telefonen fra Morse kommer kan Lewis kone se at han er lykkelig. Parhestene Morse og Lewis setter i gang med å nøste opp trådene i saken.

Romanen Den hengte i Jeriko er nr. 5 i serien om inspektør Morse. Utgitt i 1981, 227 sider og jeg har lånt boken av biblioteket.


Jeg har tidligere lest nr. 10, 1, 2 og 4. Nr. 6, Den tredje gåten (1983) har jeg ikke fått tak i. Neste jeg skal lese er nr. 7 som er Anneksets hemmelighet (1986). Selv om jeg har lest bøkene tett opp mot hverandre er jeg ikke gått lei – heller tvert imot. Jeg synes dette er gode bøker. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar