Dette
innlegget blir så kort at jeg ikke kan kalle det en bokomtale engang. Jeg
begynte å lese romanen Byens spor av
Lars Saabye Christensen på eBokBib. Men jeg fant ut at en bok som i papirutgave
er på 441 sider, passet best å lese i papirutgave. Da ble det flere måneder i
bibliotek-kø. Nå er romanen lest og ble levert tilbake tidligere i dag slik at
de som står i kø etter meg får lest den.
Jeg likte
romanen, og den var vel verdt lesetiden. Samtidig ble handlingen, og særlig
slutten, i overkant trist for meg. Men det er meg – det betyr ikke at andre vil
ha samme leseopplevelse. Det viser at forfatteren fikk meg til å leve meg
inn i livet til personene som er med i handlingen.
Kritikerne
likte den - her
kan du lese utdrag fra de gode anmeldelsene
«Byens spor er første bind i en
trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald
og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som
får i oppdrag og lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj
engasjerer seg i Røde kors.
Bli med når vi legger øret inntil
konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se
menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten
på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte
i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar